|
dikt! VarförVarför skratter inte vargane? Dom lager jo bara Tråkiga ljudar Ljudar som sjunger ut i natten Varför är inte vargen så snygg? Varför är vargen så hämskt mycket sämare, Til å uppservera Med sitt hovud? Varför skrattar inte vargen? Är han för dum? En høstkveld uten eksosEn høstkveld i slutten av april. Store, stygge jakker alt for liten bil. Ingen regninger fra Verdikommisjonen. Deilig dyne ikke bra for kondisjonen. En diger båt uten matros. Rare tanker uten eksos. En mann syklet langs veienEn gutt sto i veien for mannen men mannen ville sykle ned noen annen. Mannen klarte å svinge til venstre, men der lå et stakkars lite fjærkre. Han foretok en unnamanøver, og unngikk såvidt noen løver. I stedet gikk det rett mot en tankbil og nå ble mannen i tvil... Til høyre for bilen var et grantre, og til venstre var de i ferd med å mure! Han lukket øya og ropte "Caramba!" resultatet virket jo råbra. I kirka hadde mannen vært doven, men nå fikk han hjelp ifra oven! Han jublet og jublet "Halleluja!" og nå var han virkelig råglad. Han tok tak i styret og løfta, og turen endte i grøfta. En gutt sto i veien for mannen og mannen ville ikke sykle ned noen annen. Han sikta, og kjørte ned gutten og for gutten ble dette slutten. ekornEn vårdag i slutten på april var jeg ute for å teste min bil. I et tre så jeg et dyr uten horn, det viste seg å være et ekorn. Ekornet satt ikke alene, det var godt over hundre, vil jeg mene. Jeg svingte bilen forsiktig i grøfta og ut ifra jakkelomme jeg løfta.. .. en diger kniv, for nå skulle jeg på jakt, og en ekornfamilie skulle bli mitt slakt. Jeg gikk mot treet, sikker som få, det var dette øyeblikket jeg hadde venta på. Kniven min var både stor og god, litt tris at den nå skulle tilsøles med blod. Men ingenting er som et ekorn som er dødt, det må i såfall være et som ikke er født. Jeg begynte å klatre i treet og da jeg min høyre fot leet kjente jeg ekkelt i min venstre arm et av ekornene hadde slått alarm! De var hundre - jeg var en, jeg fektet med kniven, og fjernet en gren. På grenen satt hele åtte av dem du verden, hvor jeg er slem! Flere ekorn ble sendt i bakken, alle sammen ramla så de brakk nakken. Treet var i ferd med å gå tomt for grener det utspilte seg noen grusomme scener. Av treet gjensto bare barken så slaget fortsatte på marken. De var redusert til sekstitre da noe selvfølgelig måtte skje: En annen bil kom fra et ukjent sted og det hadde ikke jeg akkurat regnet med. Ut fra bilen kom en stor skikkelse det viste seg å være selveste Onkel P Han spurte hvorfor det lå så mange ekorn på bakken jeg tenkte "jasså, er dette takken? Her har jeg kjempet med nebb og med klør, det er ekornenes skyld at jeg blør!" Onkel P ristet på hodet og sa: "Men hva gjorde du i det treet da?" Han spurte så dumt, hva skulle jeg si, det var menneskene jeg ønsket å befri! Befri menneskene fra noen usle, små dyr, jeg er en folkehelt, ikke en vanlig fyr! "Jeg prøver å unngå at ekornene får makt, derfor måtte jeg gå på jakt". Onkel P begynte faktisk å le, og da vekket han ekornene, alle sekstitre. De angrep både oss og bilene våre Onkel P ble sint, han skulle på hyttetur til Åre. (Åre er et sted i Sverige,det litt unødvendig å ta det med. Jeg tenkte likevel det var greit å si fra, så jeg slipper reaksjoner som "hm?" og "jaha?") I et pussig forsøk på å arrestere dem drepte Onkel P fire eller fem. Vi kjempet som løver, vi sparket og slo bestanden var nå nede i trettito. En innpåsliten jævel bet seg fast i min fot og Onkel P måtte gi ham en bot. Han hørte ikke etter, denne tapre soldat, det var tydelig at han ønsket en venstrefot som mat. Etter en stund merket jeg at jeg sjanglet, det var ikke rart, for venstrefoten manglet! Det var vel dette jeg hadde venta på, og en av jævlene satt og tygget på min tå. Jeg tror aldri jeg har blitt så sint noen gang så den neste mordscenen ble både brutal og lang. På dette dyret tvinnet jeg av halen, et smertehyl bredte seg nedover dalen. Med Onkel P gikk det heller ikke så bra, for fjorten ekorn hadde flydd på ham bakfra. Han var en sterk mann, men han måtte stupe da et ekorn klarte å bite over hans strupe. Da var jeg alene igjen, med én fot, og ingen god venn. Antallet av dem var nå nede i ti, en grei oppgave, vil kanskje noen si.. Men da har de ikke møtt denne hæren, jeg fikk hvertfall den tvilsomme æren. De overrasket meg da de rev meg i frakken, jeg mistet balansen og gikk rett i bakken. Landingen ble ikke så hard, jeg landet nemlig oppå et par. Åtte av dem - en av meg, og jeg følte meg som en kakedeig. Jeg reiste meg brått og løp til bilen, som var et godt kjøp. Den startet faktisk på første forsøk, men hvor skulle jeg dra på besøk? Jeg satte kursen mot tante Bente, men det var da det tragiske hendte: En jævel hadde bitt over bensinslangen, noe som gikk utover motorsangen. Bensinen gjorde ham syk, og han døde brått, jeg synes det var veldig flott. De var sju - jeg var en, men venstrefoten min var ikke pen. Den så ikke ut som en venstrefot, den ligna litt mer på en stygg trerot. Det hadde egentlig ikke så mye å si for jeg fikk beholde høyreskoa mi. Jeg hinket så fort at det endte med krampe det kjentes ut som jeg skulle fordampe. En overopphetet og uskyldig gutt så sju ekorn komme for å gjøre det slutt. De bet av meg min høyre fot, jeg klarte ikke å kjempe imot. Tilslutt nådde de mitt hjerte og da ble det slutt på min smerte. |